I helga var jeg i Sucre. Den hvite byen. En av de to hovedstadene (sammen med La Paz). Mange katolske storbyer har forskjellige feiringer. Denne helga var det feiring av Sucres jomfru Guadalupe. Det er en eneste stor fyllefest, der de tilber denne Guadalupe. Våre menigheter reiser som regel på leir når disse store festene blir arrangert i byene. Jeg fikk være med menigheten Vida nueva til en flott «leirplass» i Presto. Fredag reiste vi 36 personer, for det meste ungdom, ut på campoen.
Bolivianerne liker godt lek og konkurranse. For å være helt ærlig er jeg litt «ferdig» med å blåse ballonger, springe etter ting i «henteleken», holde hender og prøve å velte en bøtte. Men når man er på leir så skal de lekes! Og da gjør det ingenting om gjennomsnittsalderen var 23år.
Bolivianerne er ikke bare glade i å leke. De er også helt ville på å spise. «Frokost er det viktigste måltidet til dagen». Ikke i Bolivia. Frokosten er ofte en te/kaffe kopp. Kanskje en brødskive. Ellers spiser de to middager til dagen. Almuerzo og Cena. Og det er myyye mat!
Misjonæren ble lang i maska når han fant ut at dette bare var førsteretten(!)
Rett nr2. Mamma: Jeg sulter ikke! Etterpå var det også dessert.
Vi var på leir ikke bare for å leke og spise. Vi var der først og fremst for å bli bedre kjent med Jesus. Jeg hadde to morgen andakter. Mens pastor Pepe hadde seminar og kveldsmøter. Lørdag var det vitnemøte med bålet. Sterke vitnesbyrd ble delt. Mange kommer fra katolske familier og det er ikke alltid like lett i hjemmet når mor og far ikke deler samme tro. Veldig oppløftende for meg å være med dem denne helga.
Takknemlig for en flott helg i Sucre. Mye mye bra ungdom der. Ungdom som vil noe med livet sitt. Ungdom som vil tjene og leve for Jesus. Selv om det kan være utfordrende og vanskelig. Håper det ikke blir for lenge til neste gang jeg treffer dem igjen.
Nå er jeg tilbake i Cochabamba og skal på språkskolen.
Takk for all forbønn. Husk gjerne på ungdomsflokken vår i Sucre også! Hablamos.
Bolivia 