Kategoriarkiv: Dagliglivet

Noruegamanta kani

Begynner å bli en stund siden forrige innlegg. Men det er et positivt tegn om at det skjer mye her om dagene.

For tiden er jeg språkstudent i 200% (føles i hvert fall sånn). Har timer formiddag og ettermiddag. Det er mye, men det er utrolig viktig å lære språk. Språklærerne mine er Elisabet og Marta. De er flinke, men jeg synes de til tider gir mye lekser. Noen dager går det veldig bra på skolen – spansk er enkelt! Andre dager er det vanskelig å jeg forstår ikke et ord. Er ikke bare bare for denne tette skallen å ta inn et nytt språk.

Når det blir for «mye» med spansken pleier lærerne mine å lære meg ett ord på quechua (indianerspråk), det pleier å hjelpe på konsentrasjonen. «Noruegamanta kani», betyr «jeg er fra Norge».

img_4893På skolebenken med Marta

 

Til helgen reiser jeg til Sucre for å være med på feiring av reformasjonen. Ønsker alle en god og velsignet uke.

 

 

Campeonato de futsal

I går (lørdag) var futsal turnering på Jesus Maestro. Det var en turnering for alle menighetene våre her i Cochabamba: Sinai, Emanuel og Jesus Maestro var alle representerte med flere gutte- og jentelag.

img_4791
Sinai gjengen oppe til venstre, Jesus Maestro i midten, Emanuel oppe til høyre.

Turneringen begynte kl 16 presist. Men som du ser på bildet så er det ikke akkurat fulle tribuner. Turneringen var ferdig kl 23 tiden. Da var det over 100 ungdommer tilstede.

original_url: android-assets-library://asset?file=file%3A%2F%2F%2Fstorage%2Femulated%2F0%2FDCIM%2FCamera%2F20160917_213752.jpg&time=1474162672961&id=10453
Heiagjeng: Ruth, Remberto og Ariel

 

Trekløveren: Carlos og Limberth
Trekløveren: Carlos, gringoen og Limberth

Visste ikke på forhånd om jeg skulle spille. Var ikke påmeldt noe lag, men tok med fotballsko i tilfelle. Var egentlig fornøyd med tribuneplassen, men neida som eneste «gringo» slipper man ikke så lett unna. Ble med et av lagene fra Emanuel. Og vi gjorde det ganske bra også. Under jentefinalen gikk strømmen på canchaen/banen, og det var umulig å spille  uten flomlys. Lysene måtte kjøles av en halvtime før de kunne skrues på igjen. Vi gikk inn i kirka og hadde ungdomsmøte, mens vi ventet. Ikke alle ungdommene var like møtevante så noen ventet utenfor, men mesteparten var med.

img_4797

På ungdomsmøtene er det ofte mye sang, med en andakt i midten. Ungdommene fra Emanuel ledet allsangen, mens det var Rene,  pastor i Jesus Maestro, som talte over Kol. 3.
Etter møte fortsette finalene. I jentefinalen vant Emanuel overlegent over Jesus Maestro sine utvalgte damer. Desto mer spennende var det i guttene sin finale. Det var også Emanuel (mitt lag) mot de lokale fra Jesus Maestro.

img_4795

4-2 stod det til Jesus Maestro, da super-innbytter  Solvang gjorde seg klar på innbytterbenken. 2 minutter senere var det 4-4. Det skal sies at det ikke var etter min fortjeneste, men heller motstandernes trette bein (de hadde ikke innbyttere). Det var tid for ekstraomganger, der vant vi knepet 5-6. Premien var 120kr på deling. Flott kveld med mye aktivitet. Ble kjent med flere som ikke er aktive i våre menigheter. Kan være en tanke å arrangere lignende kvelder litt oftere? Det er i hvert fall en flott måte å invitere nye med på møtene våre!

Campamento i Sucre

I helga var jeg i Sucre. Den hvite byen. En av de to hovedstadene (sammen med La Paz). Mange katolske storbyer har forskjellige feiringer. Denne helga var det feiring av Sucres jomfru Guadalupe. Det er en eneste stor fyllefest, der de tilber denne Guadalupe. Våre menigheter reiser som regel på leir når disse store festene blir arrangert i byene. Jeg fikk være med menigheten Vida nueva til en flott «leirplass» i Presto.  Fredag reiste vi 36 personer, for det meste ungdom, ut på campoen.
14331689_10153755932202595_1072628282_n

Bolivianerne liker godt lek og konkurranse. For å være helt ærlig er jeg litt «ferdig» med å blåse ballonger, springe etter ting i «henteleken», holde hender og prøve å velte en bøtte. Men når man er på leir så skal de lekes! Og da gjør det ingenting om gjennomsnittsalderen var 23år.

Ha en kjeks i panna. Spis den uten å bruke hendene.
Ha en kjeks i panna. Spis den uten å bruke hendene.

Bolivianerne er ikke bare glade i å leke. De er også helt ville på å spise. «Frokost er det viktigste måltidet til dagen». Ikke i Bolivia. Frokosten er ofte en te/kaffe kopp. Kanskje en brødskive. Ellers spiser de to middager til dagen. Almuerzo og Cena. Og det er myyye mat!14331102_10153755932122595_1065554722_n

Misjonæren ble lang i maska når han fant ut at dette bare var førsteretten(!)14328869_10153755932167595_1766276290_n

Rett nr2. Mamma: Jeg sulter ikke! Etterpå var det også dessert.

Konge gjeng!
Konge gjeng!
Jeg og pasto Pepe. Kanskje jeg skal farge håret svart. Igjen?
Jeg og pastor Pepe. Kanskje jeg skal farge håret svart. Igjen?

Vi var på leir ikke bare for å leke og spise. Vi var der først og fremst for å bli bedre kjent med Jesus. Jeg hadde to morgen andakter. Mens pastor Pepe hadde seminar og kveldsmøter. Lørdag var det vitnemøte med bålet. Sterke vitnesbyrd ble delt. Mange kommer fra katolske familier og det er ikke alltid like lett i hjemmet når mor og far ikke deler samme tro. Veldig oppløftende for meg å være med dem denne helga.

Takknemlig for en flott helg i Sucre. Mye mye bra ungdom der. Ungdom som vil noe med livet sitt. Ungdom som vil tjene og leve for Jesus. Selv om det kan være utfordrende og vanskelig. Håper det ikke blir for lenge til neste gang jeg treffer dem igjen.
Nå er jeg tilbake i Cochabamba og skal på språkskolen.
Takk for all forbønn. Husk gjerne på ungdomsflokken vår i Sucre også! Hablamos.

img_0015

El misionero

Jeg har vært så heldig at jeg har fått besøke Bolivia tidligere. Jeg var ettåring i 2010, i tillegg har det blitt 2 turer utenom. Så du kan si jeg visste jo hva jeg gikk til når jeg nå reiste ut. Eller gjorde jeg det? De siste dagene har jeg fått meg noen overraskelser.

Det er spansk pugging det går i for tiden. Hvis jeg ikke er på skolebenken, sitter jeg som regel hjemme å gjør lekser. Utfordrende? Ja. Kjedelig? Ja i grunn det også. Men det må til. Språket må læres, og det skikkelig. Heldigvis har jeg fritid også, til å henge med venner og stifte nye bekjentskap.

Her en dag var jeg hjemme hos en familie. Bolivianerne er veldig gjestfrie og disker ofte opp med en god «almuerzo»/middag. Denne gang var jeg ikke hos en kristen familie. Men før vi skulle spise, spurte faren i huset. «Preben, tu eres el misionero….» Preben du er misjonær, vil du be for oss og dette måltidet vi nå skal ha sammen? Jeg må innrømme at jeg ble tatt veeeldig på senga… Jeg har pugget mye spansk med lærerne mine, men vi har ikke kommet til det kapittelet som sier «hvordan be en takkebønn på spansk». Jeg ba litt på spansk og avsluttet på norsk. Faren takket for den korte bønnen, og jeg håper det kan ha betydd noe for dem. Vi spiste og fikk en god samtale etter på. I morgen skal jeg spille fotball med dem, så håper å bli bedre kjent med dem.

Lignende «overraskelse» fikk jeg meg idag. Besøkte på ny leksehjelp prosjektet til Pinni og familien. Begynner å bli kjent med barna der så det er gøy. Noe som jeg ikke var klar over, var at i dag skulle jeg ha en andakt. De spurte meg om jeg kunne komme, og det ville jeg jo. Men ante ikke at det betydde at «el misionero» også skulle ha ett lite Ord. Det ble noen avventende minutter. Men etterhvert som jeg fikk summet meg, ble det en liten andakt om «Jesus som ser oss, kjenner oss og vil ha samfunn med oss.» Aner ikke hvordan det gikk. Men kanskje var det noen der som fikk noe å tenke på.

Når jeg reiste til Bolivia hadde jeg mange forventninger. Det som har blitt en «vekker» for meg er at folket her. Bolivianerne. De har også forventninger til meg som misjonær. Så nå blir jeg ikke så overrasket som tidligere, når noen spør om forbønn eller en hilsen. Det er jo et privilegium å få være med å be og å dele noen fra Bibelen.

Prebens Bolivia-reisetips:
Hvis du skal et sted, alltid ha klart en liten andakt eller en hilsen. Du vil garantert få bruk for det.

jesushug

Dia de peaton

På søndag var det «dia de peaton» oversatt til norsk blir det «fotgjengernes dag». Det er en dag der man ikke kan bruke motoriserte kjøretøy. Med andre ord er det en dag der gatene tømmes for biler og busser, og blir fullt med sykler og mennesker.

IMG_0004IMG_4690

Siden det var søndag var det også aktivitet i kirkene våre. Jeg besøkte Emanuel, som «bare» var en 2 timers spasertur fra blokka mi. Dia de peaton arrangeres 3 dager i året. Det er en sosial dag der folk samles i gatene,  leker for barna og mye god mat. Minner kanskje om en mini 17. mai.

Pique Macho. Noe av det beste du får!
Pique Macho. Noe av det beste du får!

Dette var også 56 års dagen til Rosa. Hun ble selvsagt feiret med kake og gaver fra los hermanos.

De siste dagene

Det skjer mye for tiden og jeg klarer ikke å blogge om alt (heldigvis for dere), men her kommer et lite sammendrag fra de siste dagene.

Lørdag:
Vi har 3 menigheter her i Cochabamba Jesús Maestro, Sinaí og Emanuel. Nå på lørdag besøkte jeg den sistnevnte. Emanuel er den  eldste av våre menigheter, og det er den som ligger nærmest sentrum. Ungdomsmøte begynte kl. 19.30 og jeg skulle ha en liten andakt. Godt oppdratt europeer som jeg er var jeg på plass 19:20. Men da var det ikke så mange tilstede. I åttetiden kom de første, og da begynte vi å rydde og vaske menighetslokale. Nærmere klokken ni kom musikerene og møtet kunne begynne. Vi var omtrent 20 stk. Misjonæren prøvde å si noen ord fra Joh. 1:45ff. IMG_4633

 

Søndag:
Reiste jeg og Gunn sammen med menigheten Sinaí på en utflukt til Cliza. Vi var omtrent 70 stk og tilbrakte mesteparten av dagen der. Dagen bestod hovedsakelig av møte, leker, konkurranser, bading og god mat. Fikk endelig spilt raqueta igjen, en sport som uten tvil hadde slått an i Norge. Godt å bli kjent med flere.IMG_4636

 

Tirsdag:
Back to school. Har begynt med språk og skal prøve å lære det frem til januar. Har to lærer 4t hver dag. Så her er det bånn gass. Ellers besøkte jeg gateprosjektet til Pinni. Hun og søsknene driver leksehjelp for vanskeligstilte barn, samt tar seg av barn og ungdom som bor på gata. Jeg for lov til å stikke innom på tirsdager og dele et lite ord for ungdommene. Det setter jeg stor pris på.IMG_4652

Det første døgnet i Bolivia

Jeg har nå tilbrakt det første døgnet i Cochabamba, Bolivia. Ankomsten var kl 04:00 lokal tid og på flyplassen ble jeg møtt av Bernt Egil og ICELs nye gensek. Mario. Nå er jeg innlosjert i blokka «Punta Cana», i 3 etg. og nærmeste nabo til Gunn og Bernt Egil.
De første dagene går til innkjøp av møbler og prøve å bli litt kjent her i området. Neste uke blir det misjonærsamling for oss nordmenn (Strømme, Dagsland, Gro og Malvin) og jeg blir litt med på et pastorkurs for de lokale pastorene. Mandag 29.aug starter jeg for fullt som språkstudent og kommer til å lese spansk frem til januar.

Jeg er takknemlig for være en av NLMs utsendinger her i Bolivia. Og jeg takker for alle hilsener og forbønn.

vista-de-cochabamba-001

«Jeg har også andre får, som ikke hører til i denne innhegningen. Også dem må jeg lede, og de skal høre min røst. Og det skal bli én hjord og én hyrde.»
Joh. 10:16